Kranbaner - bransjens akilleshæl

Kranbaner - bransjens akilleshæl

Bård Hopen web

Av faglig leder i Norsk Kranpartner, Bård Hopen

 

Kranbaner er aktuell problemstilling for mange krantyper, I denne artikkel belyses tema traverskraner og kranbaner knyttet til disse.

Hvem har normalt ansvar for kranbanen både ved nytt og gammelt opplegg?

Når en ny kran blir anskaffet, forutsetter kranleverandøren at kjøper (eier av bygg) har en kranbane som er stor nok til å tåle de maksimale hjultrykk som oppstår, samt at kranbanen er montert innenfor toleransene angitt i kranstandardene. Fortsatt er den mest vanlige standarden som brukes for kranbaner NS 5514, men nye harmoniserte standarder har kommet, og er tatt i bruk.

Det er slik at eier av bygget må vite og dokumentere at bygget, og da spesielt søylene, tåler både snøbelastning fra tak, vindbelastning, egenvekt og hjultrykk som kommer fra kran.

I enkelte tilfelle blir kranleverandør pålagt å levere og montere kranbane, men fortsatt har eier ansvar for at søyler og bygget tåler alle belastninger, og må ha kompetente firmaer eller personer til å foreta nødvendig beregning og dokumentasjon.

Det mest normale er dog at eier ber kranleverandør opplyse både kranbane- og kranskinnedimensjon, som eier i neste omgang benytter til å innhente pris for en lokal leveranse og montasje av kranbanen.

Men ansvaret for bygg med tilhørende kranbane faller uansett alltid på eier av bygg.

Hva kan gå galt ved leveranse og montering av ny kranbane?

Basert på mange år i bransjen, er vi kjent med at svært mye kan gå galt ved leveranse og montasje av kranbane. Vi kan her bare nevne noen klassiske feil:

  • Dimensjonering av kranbane kan ha forutsetning av at den går over 3 konsoller og ikke to, men leverandøren av kranbanen velger f.eks. lengde som passer over 2 konsoller ut fra en eller annen årsak (transport, håndtering etc.)
  • Metode for fastsetting av kranbane på konsoll kan være i sveist eller boltet utførelse hvor metode ikke er angitt av kranleverandøren, og firmaet som leverer kranbanen velger en tilfeldig metode som ikke er beregnet eller dimensjonert.
  • En kranbane må nødvendigvis også ha skinneskjøter. Hvor velges det å plassere skinneskjøter i forhold til skjøt på kranbanebjelke? Blir bjelkeskjøt og skinneskjøt forskjøvet?
  • Hvordan festes kranskinne? Hvordan utformes skinneskjøt, skråkuttet – butt mot butt – sveiste skinneskjøter? Har noen spesifisert hvordan skinneskjøter skal være, blir skinneskjøter laget som forutsatt?
  • Kranbaner er ofte utført av profilbjelker – f.eks. H-bjelker. Blir det plassert ribber mellom over- og underflens ved konsoller? Blir det montert ekstra ribber ved kranbaneskjøter?
  • Kranbaner kan ofte være ganske høye. Det kommer relativt store sidekrefter fra kranen som kan forårsake kipping av kranbanebjelke. Er det brukt sideavstivning?
  • En kranbane skal monteres innenfor rimelig strenge toleranser. Har eier ved bestilling av kranbane sørget for at leverandør er kjent med toleransekravet? Finnes det noen som kontrollmåler kranbanen i ettertid og går god for at den er montert innenfor toleransene.
  • Følgeskade: Dersom kranhjul ødelegges eller slites unormalt, og krankjøreverk får havarerte gearkasser eller motorer på grunn av kranbane som ligger godt utenfor toleransene, må eier selv bekoste utbedring og får ikke dekket kostnadene av kranleverandøren.
  • De ovenstående punkter er hva som må avklares ved hver kranbanemontasje, og må avklares på forhånd. Vi er kjent med at mange av punktene blir glemt, helt eller delvis, og eier får en kranbane som både koster mye penger i ettertid, men også er en stor risikofaktor for kranen(e) i bruk.

Av helt andre klassiske feil rundt temaet kranbaner, lister vi opp noen få eksempler:

  • Frittstående kranbane med c/c 6m mellom hver søyle. En søyle på kranbanen manglet. Ingen kan i ettertid forklare hvorfor det har inntruffet. Resultat er underdimensjonert kranbane og farlig i bruk.
  • Flere sveiser imellom kranskinne og kranbane sprukket ved skinneskjøt. Flere meter av kranskinnen mangler feste til kranbjelken. Kranen kan falle ned.
  • Kranbane for 2 stk. 150 tonns kraner, flytende på konsoller, ribber skrudd til byggsøyler, skruer løsnet, sveis sprukket i sideavstivning.
  • Grabbkran, skrudde sideavstivning (gjengestenger) på kranbanen, bøyd og løsnet.
  • Grabbkraner, skrudde kranbaner uten sideavstivning hvor skrueforbindelser har løsnet, spennvidde langt utenfor toleranse. Bruksgodkjenning trukket tilbake av Sakkyndig Virksomhet.
  • Konsoll til kranbane sveiset kun i plateavstivere til vegg. Søyle mellom kranbane og gulv manglet.
  • Kranbane montert for kran med spennvidde 23 m. Toleranse på kranbane iht. NS 5514 er +/- 5 mm. Kranskinne er 50 mm bred og utdreining mellom flenser er 65 mm. Alt avvik på spennvidden til kranbanen utover +/- 12 mm kan føre til at flensene på kranhjulene kiler seg mot siden på kranskinnen. Kranbane kontrollmålt til 18-30 mm under spennvidde. Bruk av kran ble stoppet omgående da dette ble oppdaget av Sakkyndig Virksomhet.
  • Det ble montert en kran på ny kranbane for mange år siden. Mange år senere ble ytterligere 2 kraner satt på samme kranbane. Det ble ikke foretatt noen ny beregning og godkjennelse av dimensjonen på kranbanen ved montering av de 2 siste kraner.

Ovenstående beskrivelser viser bare noen få eksempler fra virkeligheten.

Hvem godkjenner utførelse av ny kranbane?

I utgangspunktet kan kranbanen lett havne mellom to stoler når det gjelder ansvar.

  • Kranleverandøren forutsetter at eier stiller med en kranbane som er stor nok for de belastninger kranen kan påføre banen, og at den ligger innenfor de toleranser kranstandardene beskriver.
  • Eier får fremskaffet kranbanedimensjon fra enten kranleverandør eller byggkonsulent. Pris innhentet og leveranse og montasje gjennomført. Ingen blir satt til å kontrollere at kranbane er produsert i samsvar med forutsetningen i dimensjoneringen, ei heller er innfestning, avribbing, sideavstivning og skinneskjøter kontrollert og godkjent av noen instans i etterkant.
  • Selv om en ny kran er levert iht. Maskinforskriften, samsvarserklæring er utstedt og prøveløft er gjennomført, hvorpå sertifikat Formular nr. 3 er utstedt, så er dette dokumenter kun på at kranen er levert i samsvar med forskriftene.
  • Selve godkjennelse av kranbanen som et selvstendig objekt gjøres ikke. Kranleverandøren forutsetter at eier stiller med en ordentlig kranbane. Eier regner med at underleverandør som leverer og monterer kranbane har tilstrekkelig kompetanse.
  • Fokus på godkjennelse av kranbane har i Norge blitt litt glemt, og kan få uante følger. I andre Europeiske land er godkjennelse av kranbane underlagt en helt annen kontroll enn hva vi i dag har her hjemme. Det skyldes at det er ulike kontrollinstanser (Sakkyndig Virksomhet) og systemer fra land til land.

 

Sakkyndig Virksomhet – utførelse av periodisk kontroll

Sakkyndig Virksomhet utfører periodisk kontroll av kraner og løfteinnretninger årlig. Dette er et forskriftskrav kraneier må etterleve. Under selve årskontrollen ligger ikke bare det å kontrollere selve kranen, men også å fastsette at kranbanen sitter fast.

Kranbanene kan være lange og vanskelige å kontrollere.

Det kan være grunn til å stille spørsmål rundt kvaliteten på kontrollen som den Sakkyndige Virksomhet utfører. Mange Sakkyndige Virksomheter har erfaring rundt farlige kranbaner, og fokuserer på dette tema, andre anser ikke kranbanen som en del av kontrolljobben.

Uansett så er det eiers ansvar å forsikre seg om at kranbanen ikke representerer noen fare for arbeidstakere som befinner seg i lokalet under kranen.

Mange kraneiere, som har opplevd nestenulykker med avsporing, eller har urimelig store utgifter knyttet til krankjøring, får utført spesialkontroll rundt temaet kranbaner. Slike kontroller gir svært ofte overraskende funn, og eier priser seg lykkelig over tiltaket med spesialkontrollen.

Det vil alltid være et klokt valg å gjennomføre spesialkontroller med fokus bare på kranbaner.


Verifikasjon av gamle kranbaner

Kranbaner er et sikkerhetspunkt knyttet til kraner og løfteoperasjoner. Konsekvensene hvis en kran ramler ned i lokalet er enorme, og skal unngås for enhver pris!

I og med at kranbaner ofte havner i en gråsone, hvor ansvar er uklart og man antar at den andre part har sine ting på stell, er verifikasjon av gamle kranbaner en vei å gå for å skape den trygghet både eier og arbeidstagere skal ha.

Det å tro at kranbanen er god og trygg er ikke godt nok, man skal vite; og det skal være dokumentert!

Kranbaner1

Bilde fra et sertifisert anlegg hvor kranbane hviler på en konsoll, men søyle ned til gulv er glemt.

Kranbaner2

Stor høydeforskjell ved en skinneskjøt.

Kranbaner3

Understøp som har smuldret bort.

Kranbaner4

Skinneskjøt kan være ødeleggende for kranhjul.

 

Vil du lære mer om dette og nærliggende temaer?

Sikkerhetsskolen - kran og løft er et kurskonsept som gir deg aktuelle digitale to og tre-timers temakurs. Få verdifull kompetanse og faglig påfyll i løpet av noen få timer!

Sikkerhetsskolen har som mål å ta opp og formidle relevante problemstillinger knyttet til godkjenning og kontroll utført av Sakkyndig virksomhet. Vi opplever at mange Faglige ledere og Kontrollører har behov for faglig påfyll for å opprettholde og ikke minst øke sin personlige kunnskap og kompetanse.

SE VÅRT KURSTILBUD HER!