Kranulykker - kan de endre vår holdning til sikkerhet?

Kranulykker - kan de endre vår holdning til sikkerhet?

 Bård Hopen web

Av faglig leder i Norsk Kranpartner, Bård Hopen

 

Høyning av sikkerhetsnivået på kraner startet med Verneregel nr. 16

I 1974 fikk vi innført Verneregel nr. 16 av Arbeidstilsynet. Målet var å få orden på arbeidsområdet løfting av last. Da innførte man særnorske krav til løfteinnretninger og løfteredskap samt at de måtte underlegges kontroll av Sakkyndig Person.
Dette resulterte i store oppgraderinger av den eksisterende kranpark. Det ble innført krav til overlastbryter, noe kun Norge og Nederland hadde i sitt regelverk. Det ble også gitt mange andre krav som sikkerhetsbrytere, endebrytere o.l., men kravet til overlastbryteren var den store forandringen.
Det tok tiden fra 1974 til ca. 1990 før de fleste hadde fått installert, montert og oppgradert med det sikkerhetsutstyr som Verneregel nr. 16 innførte.
Begrepet Sakkyndig Person var navnet på kontrollinstansen som ble innført. Hva var en Sakkyndig Person, hvilken bakgrunn hadde denne «personen» og hvilken kontroll ble utført. Det var så store sprik mellom de ulike Sakkyndig Personer at det mere eller mindre var direkte årsak til etablering av KTF. Kontrollsystemet er endret til Sakkyndig Virksomhet og med et noe klarere begrep om både kompetanse og hva en kontroll skal omfatte.


Kranulykker med døden til følge

Kranbransjen har alltid vært utsatt for mange og alvorlige ulykker. Selv begynte jeg å jobbe med kraner i 1973. Det ble i KTF nedsatt en komite i 80 årene som skulle utarbeide retningslinjer rundt tema ulykker, ansvar og forsikring. Dette tema ble innført som en del av kontrolløropplæring for å synliggjøre ansvarsforhold, men også hvilke tiltak som var helt nødvendig å gjennomføre.
I tiden fra Verneregel nr. 16 ble innført ble det ført en statistikk over dødsulykker knyttet til bruk av kran og løfteutstyr. De første årene var det minimum 3 dødsulykker pr. år. Jeg husker godt at vi passerte 30 dødsulykker før det var gått 10 år, og 54 dødsulykker før det var gått 20 år.
Ingen fører spesifikk statistikk på dødsulykker knyttet til kraner og løfteutstyr lenger og derfor er det vanskelig å fastsette det eksakte ulykkestall. Det er 45 år siden Verneregel nr. 16 ble innført, og det er all grunn til å anta at antall dødsulykker knyttet til vår bransje ligger mellom 80 og 90 ulykker i det tidsrommet.
Det store spørsmålet det er all grunn til å stille seg er følgende:

  • Hva har vi lært av de dødsulykker vi har opplevd?
  • Hvordan har dødsulykkene påvirket aktørene i løftebransjen?
  • Hvordan har dødsulykkene påvirket både Arbeidstilsynet og de forskrifter de lager?

Målet for alle aktører i bransjen må jo være at enhver ulykke ikke er forgjeves, men at det ender opp i endringer som øker sikkerheten for alle som er involvert.

 Kranulykker1

Flere ulykker endte opp i rettsaker hvor ansvar og skyld skulle fordeles.


Kranulykker2

I enkelt tilfelle var kraneier og Sakkyndig Person samme person. Dersom overlast- og momentbryter var utkoblet for å klare en gitt last på et stort utligg kunne det gå alvorlig galt. Det har vært en god del rettsaker knyttet til alvorlige ulykker i kranbransjen.

 

Hvordan ønsker vi at bransjen skal fungere?

Ikke slik

  • Som Daglig leder (Adm. Direktør) har jeg delegert alt ansvar til andre ansatte. De andre har ansvaret, ikke jeg.
  • Økonomisjef kan presse igjennom kjøp av feil utstyr basert på bedriftens økonomiske rammer og avskrivingspolitikk. Det «billigste» skal alltid velges.
  • Produksjonssjef har ikke tid til å reparere farlig utstyr, reparasjoner forstyrrer bedriftens produksjon og inntjening, så må bare…
  • Teknisk sjef har mangelfull kunnskap om at lover og forskrifter krever opplæring for operatører, og vedlikeholdspersonell, dokumentasjon, bruksgodkjenning, kontroll og vedlikehold og bryr seg ikke hvordan ting gjennomføres.
  • Kranansvarlig prøver å få utført årlig kontroll regelmessig, men får ingen respons fra ledelsen så ting får skure og gå.


men slik

  • Som Daglig leder (Adm. Direktør) har jeg det totale ansvar og er den som normalt blir tiltalt dersom bedriften blir stevnet for retten for ikke å ha fulgt gjeldende lover i Norge.
  • Alle delegering av arbeidsoppgaver (og ansvar) er nedfelt i at vedkommende ansatt må følge norske lover for bruk av aktuelle arbeidsutstyr. Økonomiske vurderinger skal ikke ligge til grunn for at arbeidstakere bruker ikke godkjent utstyr.
  • Økonomisjef sørger for god intern prosess så det kjøpes rett utstyr på rett plass, som fungerer daglig til en pris som er lavest over 10 eller 20 år.
  • Produksjonssjef vet at det må avsettes tid til å reparere farlig utstyr, hvis ikke vil produksjonen stoppe, og det vil koste dyrt.
  • Teknisk sjef har god kunnskap om lover og forskrifter som krever god opplæring av operatører og vedlikeholds-personell, dokumentasjon, bruksgodkjenning, kontroll og vedlikehold.
  • Kranansvarlig får utført Årlig kontroll av Sakkyndig Virksomhet, utbedret sikkerhetspunkter omgående. God plan for gammelt utstyr, moderniseringer og investeringer. God forståelse og støtte fra ledelsen.

Kranulykker3

Når levetiden er oppbrukt vil kraftoverførende forbindelser kunne bli svært farlig. Hvordan skal slike situasjoner oppdages. På utstyr som drar på åra kan Sakkyndig Virksomhet støtte seg til en standard spesielt utarbeidet for dette formål. Standarden har kalles ISO 12482 og beskriver i detalj DWP Spesialkontroll (Design Working Period).

 

Oppsummering av bedriftens formål rundt kran- og løfteutstyr

  1. Firmaet og dets organisasjon må fordele roller og ansvar som avspeiler at denne type arbeidsutstyr (kraner og løfteinnretninger) og tilfredsstiller lover og forskrifter.
  2. Leder som delegerer ansvar må legge til rette for at den som skal stå for den praktiske gjennomføringen ikke er forhindret fra å etterleve lov og forskrift.
  3. En medarbeider som føler at bedriften ikke drives i samsvar med lover og forskrifter må kunne fraskrive sitt ansvar slik at alt ansvar plasseres helt på toppen i organisasjonen.

Kranulykker4

Når en kran havarerer kan det skyldes utmatting, overbelastning, feil bruk eller vedlikeholdsbrist. Det kan være klokt å fastsette i en havarirapport.

 

Når en ulykke er ute er mange på banen og mener noe

 Kranulykker5

I Drammen skjedde det en ulykke med tårnkran hvor to personer omkom. Avisa Drammens Tidende var raskt ute med passering av skyld.

Kranulykker6

Arbeidstilsynet var også raskt ute med å plassere skyld. Det viste seg å være alt for tidlig og plassering av skyld var feil.

Kranulykker7

Økokrim tok ut tiltale etter dødsulykken i Drammen og dommen fastslo at det ikke var noen montørtabbe, men derimot mangelfull opplæring av montørene. Bedriten ble dømt i saken.

 

 Arbeidstilsynets ris bak spesielt, Arbeidsmiljøloven sier:

§ 19-1. Ansvar for innehaver av virksomhet, arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten

  1. Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelse eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, straffes innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte, likevel slik at arbeidstaker straffes etter § 19-2
  2. Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil tre år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger slike omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse eller om den er foretatt eller fortsatt tross pålegg eller henstilling fra offentlig myndighet, vedtak av arbeidsmiljøutvalget eller henstilling fra verneombud eller bedriftshelsetjeneste.
  3. For overtredelse som har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse, kan innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten straffes etter denne paragraf, med mindre vedkommende i enhver henseende har opptrådt fullt forsvarlig med hensyn til sine plikter etter loven eller bestemmelser i medhold av loven.


§ 19-2. Ansvar for arbeidstakere
(1) Arbeidstaker som uaktsomt overtrer bestemmelse eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte.
(2) Er overtredelsen forsettlig eller grovt uaktsom, kan bøter eller fengsel inntil tre måneder, eller begge deler, anvendes.
(3) Ved særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil ett år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger slike omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen var i strid med særskilt arbeids- eller sikkerhetsinstruks og om arbeidstakeren forsto eller burde forstå at overtredelsen kunne medføre alvorlig fare for andres liv eller helse.

 

Nestenulykker, hva lærer vi av disse?

En båtkran blir levert på Knarberg Båthavn på Nøtterøy, montert og sertifisert av ett og samme firma. På første løft etter sertifisering foretar eier av kran (havnevesenet) et løft av sin båt. Båt og bom med talje ramler ned, ca. 50 cm fra kranfører. Ingen personer kommer til skade.
Det oppdages i ettertid at kun 4 av 40 bolter på svingkrans (mellom søyle og bom) er montert. Eier påpeker ovenfor leverandør, under selve montasjen, at det ligger mange bolter i en eske på kaien. Leverandør svarer at boltene er feilsendt og kan betraktes som overskudd.

Hele saken rundt denne ulykken ble forsøkt belyst av KTF med oppfølging mot Arbeidstilsynet. Følgende spørsmål var relevante:

  • Hvordan kunne en Sakkyndig Virksomhet utstede Sertifikat (Attest for sikker bruk) når kranen hadde så store alvorlige mangler. Var prøveløft utført?
  • Hvordan kunne Sakkyndig Virksomhet bruke en person til godkjenning av kranen når vedkommende hadde så store faglige mangler?
  • Hvordan kunne Sertifiseringsorganet godkjenne denne Sakkyndige Virksomhet?
  • Hvordan kunne Direktoratet for Arbeidstilsynet utpeke dette Sertifiseringsorganet?

På denne nestenulykken var det god grunn til å stille alle overliggende spørsmål.
Det er ikke kjent at Arbeidstilsynet har foretatt seg noe etter at ulykken inntraff.
Konklusjon: Kranulykker bør absolutt endre vår holdning til sikkerhet, det gjelder alle aktører i bransjen, også Arbeidstilsynet.

 

Vil du lære mer om dette og nærliggende temaer?


Sikkerhetsskolen - kran og løft er et kurskonsept som gir deg aktuelle digitale to og tre-timers temakurs. Få verdifull kompetanse og faglig påfyll i løpet av noen få timer!

Sikkerhetsskolen har som mål å ta opp og formidle relevante problemstillinger knyttet til godkjenning og kontroll utført av Sakkyndig virksomhet. Vi opplever at mange Faglige ledere og Kontrollører har behov for faglig påfyll for å opprettholde og ikke minst øke sin personlige kunnskap og kompetanse.

SE VÅRT KURSTILBUD HER!