Sikkerhetskategorier

Sikkerhetskategorier

Bård Hopen web

Av faglig leder i Norsk Kranpartner, Bård Hopen

Maskinsikkerhet generelt

Den bransjen som jeg vil belyse via mine innlegg er innenfor kran og løfteutstyr, noe som er helt naturlig da jeg har jobbet innenfor denne sektor siden 1973. Hvorfor denne bransje kan være særlig interessant å studere kan henføres til det store antall dødsulykker og nesten ulykker som har funnet sted de siste 30 år. I 1970 fikk vi arbeidsmiljøloven som skulle gi alle arbeidstakere i Norge et tryggere arbeidsliv. På tross av arbeidsmiljøloven har jeg i min yrkesaktive karriere opplevd at over 80 personer har omkommet i arbeidsulykker knyttet til vår bransje innenfor kran og løfteutstyr.

Vi i Norge har vurdert flere aktive måter for å oppnå en akseptabel sikkerhet for våre arbeidstakere. Norge har via Arbeidsmiljøloven lovhjemmel for å tilstrebe et trygt arbeidsmiljø. Underlagt Arbeidsmiljøloven kom Maskinforskriften best. 522 i 1995 hvor vi direkte oversatte EU’s maskindirektiv og la oss på samme nivå som resten av EU landene med hensyn til konstruksjon og produksjon av maskiner. Underliggende standarder tok det derimot minst 15 år å oppdatere til harmoniserte europeiske standarder. Likeledes kom det en egen forskrift i sikker bruk av arbeidsutstyr i 1998, best. Nr. 555. Denne var myntet på eier av utstyr som ble pålagt å foreta regelmessig vedlikehold samt få utført periodisk kontroll på utstyret. Denne forskrift for brukere er helt renovert fordelt i flere nye forskrifter. I Norge har vi siden 1974 hatt verneregler og forskrifter som pålegger utstyreiere å foreta årlig kontroll av Sakkyndig Person. Etter den nye forskriften fikk man mer utdypning rundt temaet periodisk kontroll som skulle utføres, begrep som attestering og bruksgodkjenning kom inn samt at kontrollen skulle utføres av Sakkyndig Virksomhet. Alt som er knyttet til nevnte forskrifter har ledet til en mer enhetlig utdannelse av kontrollører hvor bransjeorganisasjoner som Kranteknisk Forening har ledet an i utviklingen. Likeledes har det vært stor fokus på brukeropplæring på bred front. Jeg skal ikke berøre videre i dette innlegg hvorvidt opplæring har vært tilfredsstillende, men feil bruk eller mangelfull opplæring er godt representert når uhell i ettertid skal studeres.

 

Kranhavari

Kranhavari. (Bildet har ingen direkte forbindelse med artikkelen).


Forskrift om Maskiner nr. 544, best. Nr 522

Maskindirektivet krever et mere utstrakt fokus på sikkerhet. Hovedkrav for helse og sikkerhet må tas hensyn til. For kraner må Maskindirektivet anvendes i samsvar med krav i 2006/42 EC.
Hvordan er man sikret at Maskindirektivet (Maskinforskriften) er ivaretatt? For første gang dukker “sannsynlig samsvar” opp her. Begrepet “sannsynlig samsvar” mener at dersom aktuelle harmoniserte standarder (C standarder) er anvendt, er de foreskrevne prosedyrer og krav I Maskindirektivet er tilfredsstilt.

Maskinsikkerhet NS-EN ISO 12100

Under selve Maskinforskriften best. Nr. 522 ligger en rekke harmoniserte standarder som skal anvendes i konstruksjon og produksjonsfasen. Maskinforskriften kom i en revidert utgave med virkning fra 12.12.2014. Denne forbedrede utgave er omskrevet på vesentlige punkter og har en mye mer entydig og klar tekst enn forrige versjon.
Maskinforskriften fastsetter at hovedregel nr. en er at det skal utarbeides en detaljert risikovurdering før konstruksjonsarbeide starter opp. Resultatet av denne risikovurderingen skal gjenspeiles i selve konstruksjonen. For mange konstruktører og produsenter vil dette innebære en ny praksis, på tross av at dette også kunne leses i den forrige versjon.

Sikkerhetsrelaterte deler i styresystemet NS-EN ISO 13849-1

Dette er en standard som omhandler maskinsikkerhet. Undertittel til standarden er «Sikkerhetsrelaterte deler i styresystemet». Den ble fastsatt som Norsk Standard i oktober 2008.
I en harmonisert standard NS-EN 14492 som omhandler kraner, men taljer og vinsjer spesielt, er det under pkt. 5.2.5 og Annex B henvist til sikkerhetskategori og hvordan de ulike kraner skal plasseres:

  • Kraner med elektro-mekanisk styring (kontaktorstyring) kan være kategori 1
  • Kraner med elektronisk styring (PLS/frekvensstyring) skal være kategori 2
  • Kraner som frakter flytende metall skal være kategori 3
  • Kraner til kjernekraftanlegg skal være kategori 4
  • Performance Level, PL, beskriver kvaliteten på de enkelte komponenter som benyttes (MTTF, mean time to failure)

Denne standard NS-EN 13849-1 beskriver 5 nye sikkerhetskategorier som helt kortfattet kan oppsummeres slik:

  • Kategori B: En opptredende feil kan lede til tap av sikkerhetsfunksjon
  • Kategori 1: En opptredende feil kan lede til tap av sikkerhetsfunksjon men er sannsynlig lavere enn kategori B
  • Kategori 2: En opptredende feil kan lede til tap av sikkerhetsfunksjon, men da mellom kontrollene
  • Kategori 3: Når en singel feil opptrer vil normalt sikkerhetsfunksjonen bli aktivert. De fleste, men ikke alle feil vil bli oppdaget. Akkumulering av ikke oppdaget feil kan lede til mangel på sikkerhetsfunksjonen.
  • Kategori 4: Når en singel feil opptrer vil sikkerhetsfunksjonen bli aktivert. Akkumulering av ikke oppdaget feil kan lede til mangel på sikkerhetsfunksjonen.

Sikkerhetsrelaterte deler i et styresystem, sett med en kranmanns øyne, kan være: Overlastbryter, levetidsregistrator, endebryter for ulike bevegelser, kollisjonsvern, nødstopp bryter og lignende.


Konklusjon:

Det vil i tiden som kommer bli meget viktig for alle leverandører (konstruktører), enten det være seg de som jobber med stålstruktur, komponenter, elektriske deler og dertil hørende styresystemer å gjøre seg godt kjent i de nye harmoniserte standarder som nå har kommet til Norge. Vi vet at leverandørene skal samsvarserklære produktene de leverer. Først når harmoniserte standarder er benyttet og etterlevd, kan leverandør bekrefte at Maskinforskriften er tilfredsstilt.
Enhver kjøper som kan påvise at leverandøren ”ikke er på nett” leverer et produkt som er mangelfullt og som ikke tilfredsstiller maskinforskriften og de underliggende harmoniserte standarder kan kreve enten en oppgradering av utstyret kostnadsfritt slik at det blir i samsvar med maskinforskriften eller i verste fall kreve en annullering av leveransen. Slike utbedringer i ettertid kan for leverandøren bli ekstrem kostbart, og lovmessig så må leverandøren oppfylle forskriftens krav i ettertid.

 

Bilde 3

Kranhavari. (Bildet har ingen direkte forbindelse med artikkelen).

 

Vil du lære mer om dette og nærliggende temaer?


Sikkerhetsskolen - kran og løft er et kurskonsept som gir deg aktuelle digitale to og tre-timers temakurs. Få verdifull kompetanse og faglig påfyll i løpet av noen få timer!

Sikkerhetsskolen har som mål å ta opp og formidle relevante problemstillinger knyttet til godkjenning og kontroll utført av Sakkyndig virksomhet. Vi opplever at mange Faglige ledere og Kontrollører har behov for faglig påfyll for å opprettholde og ikke minst øke sin personlige kunnskap og kompetanse.

SE VÅRT KURSTILBUD HER!