Norsk Kranpartner

– et ingeniørfirma som spesialiserer seg på kraner, løfteustyr og materialhåndtering.

Norsk Kranpartner er en aktiv medlemsbedrift i KranTeknisk Forening.

Vi tok turen til Drammen for å finne ut mere om dette selskapet.

Norsk Kranpartner (NK) bistår innenfor mekanisk, elektro og automasjon, og tilbyr blant annet beregninger, konstruksjon, DWP spesialkontroll, levetidberegning, verifikasjon og studier. De er også sakkyndig virksomhet innenfor løfteinnretninger. NK besitter også kranarkivet etter Drammens Jern. De hevder selv at NK er et ingeniørfirma med høyt kvalifiserte ingeniører så vel på mekanisk som elektrisk fagområde.

Da vi kom til Drammen ble vi møtt av Bård Hopen. Han er tidligere leder i DEMANOR og Norsk Kranpartner. Han er foreleser på kurs og ble for sin store innsats i KranTeknisk Foreningen utnevnt til
Æresmedlem i 1999.

Historien

Bård Hopen forteller at Norsk Kranpartner er et lite ingeniørselskap innenfor området materialhåndtering som har 3 svært gode elektroingeniører med automasjon som sin spesialitet, og med 4 til 5 mekaniske ingeniører som behersker både stålstruktur og maskinerier.

Kort tid etter oppstarten av Kran og industri Service (KIS), ble det innledet forhandlinger om umiddelbart overtakelse av Demag agenturet i Norge. Det ble realisert i 1988. Dette ble ingen suksess. Bård forklarer at de hadde kjøpt at selskap som hadde en utro medarbeider og som hadde tappet selskapet for alle midler. Det endte opp med at kranselskapet KIS måtte leveres inn til skifteretten i 1991. Ikke fordi at selskapet var konkurs, men egenkapitalen var tapt og man kunne ikke fortsette uten bankforbindelse.

Mannesmann Demag Materilahåndtering Norge oppsto dagen etter opphør av KIS, og Bård tok ansvaret for oppbygging av det nye selskapet. Med 11 medarbeidere krummet alle nakken og kjørte steinhardt. Etter 4 år som tyskeid firma kjøpte Bård selskapet tilbake i 1995 og kalte det DEMANOR. Det ble også skilt ut et egen ingeniørselskap som ble kalt Norsk Kranpartner. DEMANOR er en forlengelse av ISMA som ble stiftet i 1949. Det er levert ca 5000 kraner i

Norge og lettkransystemer til samme verdi som kranene. Porteføljen er stor, referansene mange, og DEMANOR er blitt en betydelig aktør i kranbransjen i Norge.

Ansatte i Norsk Kranpartner. Foran: Carl Fredrik (Calle) Rønningen, mekanisk ingeniør og Dag Henrik Berg, ingeniør elektro / automasjon. I midten: Erlend Wintervoll, mekanisk ingeniør, Ole Bendik Kviler, ingeniør elektro / automasjon og Jørgen Sebakk Kihle, mekanisk ingeniør. Bak: Bård Joar Hopen, Senior rådgiver / faglig leder, Jacob Melsom Bjerke, Ingeniør elektro / automasjon, Stein-Helge Rinde, mekanisk ingeniør/teknisk sjef og Håvard Hopen, daglig leder.

Dagens Norsk Kranpartner

Norsk Kranpartner gjør alle tenkelige ingeniørjobber innenfor materialhåndtering. Markedet i Norge kjenner oss godt. Tjenester levert til DEMANOR utgjør i dag ca. 35 % av omsetningen, KIS utgjør 15% og sluttkunder, spesielt prosessindustrien er de resterende 50% av oppdragsmengden. Norge, eller markedet, kjenner Norsk Kranpartner som et ingeniørfirma som er spesialisert på kraner, løfteutstyr og materialhåndtering. NK driver også med flere ting. Bård forteller at det de gjør aller mest er å utføre beregninger, noe han hevder de kan utføre i blinde. Utførelse av arbeider med beregninger på stålkonstruksjoner og maskinerier, samt dimensjonering av el. anlegg og automasjon. Her har de høy kompetanse i arbeidsstokken på alle relevante standarder, både gjeldende, gamle og kommende.

Maskinforskriften krever at det foreligger beregning og dokumentasjon på alt arbeidsutstyr, det gjelder både løfteinnretninger, løfteredskap, kranbaner og opphengspunkter. På gammelt utstyr kan NK på en enkel måte sørge for at forskriftenes minimumskrav til beregninger er tilfredsstilt. Beregninger kan ofte knyttes opp mot tegninger av aktuelle objekt.

For norsk industri har det vært en rekke oppgaver med å øke kapasiteten på gamle kraner. Her foretar NK studier og beregninger for å fastsette om dette lar seg gjøre, sier Hopen. Men det er ikke alt som er beregninger, det er også svært mye konstruksjon og tegning. Vi utfører alle tegninger på elektrisk og mekanisk side, ved hjelp av moderne software.

Norsk Kranpartner hevder at de har god kompetanse innen spesialkontroll, såkalt DWP , hvor det foretas en overvåking av kranens levetid. Hopen sier at DWP spesialkontroll går inn på mer detaljer og spesielt inn på kritiske komponenter på stålstruktur, heiseverk, el.utstyr, sikkerhetsutstyr og dokumentasjon. Her har de spesialisert seg på traverskraner for prosessindustrien, portal-/svingkraner og kraftverkskraner.

Levetid på kraner er noe som nevnes titt og ofte og som opptar industrien. Bård forteller at kraner må underlegges en egen levetidsanalyse, enten i form av at det er montert levetidsregistrator eller at man må foreta en levetidsanalyse. Kraner er designet for begrenset levetid, som er spesifisert i lastcykler, tidsforbruk og lastspektrum, og er ikke relatert til levetid på kalendernivå.

Standardene sier det er en forutsetning at det brukes en ekspert ingeniør, en som har bakgrunn i standarder, konstruksjon, kontroll og vedlikehold. Denne kompetansen har Norsk Kranpartner.

På spørsmål om konsulenttjenester for bransjen og hva dette dreier seg om forklarer Bård at dette er en av de store områdene som Norsk Kranpartner jobber med opp mot prosessindustrien. Det er konsulentbistand innenfor de fleste områder rundt kraner og materialhåndtering. Mange bedriftseiere, produksjonssjefer, vedlikeholdssjefer, Sakkyndige Virksomheter, faglige ledere og kontrollører trenger noen å henvende seg til både når det gjelder løsninger, muligheter, kostnadsoverslag eller bistand rundt sertifisering og kontroll. På dette området er det svært viktig at NK er helt på høyde med den siste teknologiske utviklingen, og at de behersker aktuelle lover og forskrifter samt de nye standardene.

I dag skal det meste automatiseres. Synet på dette hos Norsk Kranpartner er i denne sammenheng veldig aktuelt både for gamle og nye løfteinnretninger og vurderes i større og større grad, spesielt i prosessindustrien. Her er det store gevinster å hente. NK jobber her stort sett for søsterselskapet DEMANOR som har mange og store prosjekter med automatisering. Her gjør NK konstruksjonsjobb, utfører FAT, SAT og igangkjøring ute hos kraneier. Fjerntilkobling for overvåking/ feilretting er ofte benyttet for utstyr i prosessindustri, noe som blir brukt på leveranser med automatisering i dag. Det gir mulighet for at NK sine ingeniører kan være online på aktuelt utstyr i løpet av kort tid om noe skulle skje.

70 T løpekatt tegnet av Norsk Kranpartner.

Hva slags tilknytning har dere til Drammens Jern kraner? Det kan vi fortelle deg. Drammens Jern var en av de store aktørene på kransiden i Norge for en del år siden. Etter kranproduksjonen ble nedlagt er det i dag Norsk Kranpartner som eier tegningene og beregningene fra Drammens Jern sin kranproduksjon. Vi bistår eiere av Drammens Jern kraner med å forlenge kranens liv gjennom oppgraderinger og moderniseringer, vurdering av levetid og fremskaffer ønskede reservedeler.

Norsk Kranpartner er sertifisert som Sakkyndig Virksomhet på løfteinnretninger innenfor kompetansekategori S1 og uavhengighetstype A, av Norsk Sertifisering AS med mange godkjenningsområder. NK er imidlertid ikke fokusert på normal sakkyndig kontroll, men utfører sakkyndig kontroll særlig i forbindelse med DWP spesialkontroll og på enkelte spesielle installasjoner. Det er KIS som normalt utfører kontroll og vedlikehold.

Stålstruktur som ikke er feilfri.

Kilespor på aksel som har sett sine beste dager.

KranTeknisk Forening

Helt siden oppstarten av Kranteknisk Forening i 1979, har Bård vært sentral i virksomheten til foreningen. I 1977 var kontroll av kraner organisert med en Sakkyndig Person som Arbeidstilsynet hadde vurdert og gitt en godkjenning på. Bakgrunn for alle Sakkyndige Personer var veldig ulik, oppfatningen av hva jobben gikk ut på var like sprikende som forståelse for forskriften. Forskriften som Arbeidstilsynet hadde laget het «Vernergel nr. 16». Her var det mye som ikke var skrevet eller nedfelt, så synsing og egne vurderinger lå ofte til grunn for beslutninger.

Midt i denne oppstartfasen av sakkyndig kontroll, ønsket to norske enheter å få monopol på all sakkyndig kontroll. Dette ble møtt med meget stor skepsis av de som allerede var i gang som kontrollfirmaer og som var i gang med å bygge opp en lønnsom bedrift. Bård var meget opptatt av dette tema på den tiden, og basert på ryktet om innføring av monopol på kontrollørsiden, tok Bård kontakt med 6 andre kranleverandør samt Norsk Kran og Redskapskontroll for å få et møte med Arbeidstilsynet og Mr. Albrecht Eika i egen person. Alle som var til stede på dette møtet ble svært forvirret og frustrert over de signaler som Arbeidstilsynet kom med. Deltakerne gikk derfor direkte fra dette møte til en egen rådslagning på et nærliggende hotell. I dette rådslagningsmøte besluttet man å starte en egen interesseorganisasjon for kranleverandør og kran- og redskapskontrollører. Einar Berg fra ISMA hadde erfaring fra stiftelse av en annen bransjeforening, så han tok på seg ledervervet i interimsstyret. På få uker ble Kranteknisk Forening en realitet og den videre historie rundt KTF er detaljert beskrevet i egne historieskriv. Med andre ord så har Bård hatt en sentral rolle at Kranteknisk Forening så dagens lys.

Arbeidet med enhetlig utførelse av kontroll og løfteinnretninger og løfteredskap ble en merkesak, og det ble igangsatt arbeider med fagplaner som senere ble godkjent av Kirke og Undervisningsdepartementet.

Norsk Kranpartner hadde en sentral konsulentjobb knyttet til anskaffelse av ny kaikran ved Elkem Salten.

Vi spurte om KranTeknisk Forening har stått til forventningene? Bård svarte:

-Ja, KranTeknisk Forening har vært helt nødvendig de 43 år foreningen har eksistert. Det er slik at når det er kampsaker eller stor uenighet med myndighetene, så har foreningen mest vind i seilene. Det er liten tvil om at KTF har vært premissleverandør på en rekke områder. Vi har vært heldig med å ha dyktig administrasjon over mange år og som har en svært viktig brikke i hele systemet. Må si avslutningsvis om KTF at det er viktig å foreta en stadig vurdering både om kampsaker og veivalg. Det er helt avgjørende for KTF som forening -.

Vi takker for informasjonen vi har fått om Norsk Kranpartner som holder til i samme bygg som søsterselskapet DEMANOR. Det var mye morsomt og interessant å se i lokalene i Kobbervikdalen.

Stor takk til Bård for en flott gjennomgang og takk for kaffen. Kranteknikk ønsker selskapet og alle ansatte lykke til i tiden som kommer.

Erik Myroldhaug
Redaktør i Kranteknikk – medlemsbladet til KranTeknisk Forening

Artikkelen ble første gang publisert i Kranteknikk nr. 1/2022