Simulatortrening forbereder kranførerne på uventede hendelser

Ved å investere i omfattende opplæringsprogrammer som fremmer kompetanseutvikling og en sikkerhetsbevisst kultur, kan offshoreoperatører redusere risikoer og forbedre sikkerhetsytelsen i kranoperasjoner.
– Å operere offshorekraner er komplekst, man må ta hensyn værforhold og havstrømmer. Kranførere skal være i stand til å føre kranen sikkert og forsvarlig, de må vite hvordan kranen reagerer under ulike forhold, og hvordan de må reagere når noe uforutsett hender, sier Kurt E Thomsen Head of lifting services i RelyOn Nutec.

AV EIRIK IVELAND, Kranteknikk

Artikkelen ble første gang publisert i Kranteknikk nr. 1/2024

RelyOn Nutec leverer en rekke kurs for operasjoner maritimt og offshore. Deres ADS-simulatorer (Advanced Dynamic Simulator) gir høykvalitets 3D-visualisering av havneoperasjoner og offshore løfteoperasjoner.
– Ved å utnytte simuleringstrening kan opplæringsprogrammer tilpasses utviklingen, og gi kranførerne ferdighetene, kunnskapen og erfaringen som er nødvendig for å betjene moderne kraner sikkert og effektivt i offshoremiljøer, sier Thomsen.

Viktig med grundig opplæring

Elevene er alt fra nybegynner til erfarne kranførere som skal resertifiseres. Med sine avan-serte simulatorer kan RelyOn Nutec tilpasse opplæringsnivå-et etter deltakerens erfaring og kompetanse.
– Vårt mål er at når noen star-ter opplæring på nivå 0, skal de komme ut i den andre enden med en fornuftig kompetanse. Det er ikke tilstrekkelig at de kan bruke kranen til å heise noe opp og ned, sier Thomsen.
– Kranførere skal være i stand til å føre kranen sikkert og for-svarlig, de må vite hvordan den reagerer under ulike forhold, og hvordan de må reagere når noe uforutsett hender. De må også kunne vurdere om mann-skapet på dekk foretar en an-huking som er tilfredsstillende. Det er viktig at øvelsene i si-mulatoren er relevante. Flytting av en container fra A til B er det enkleste. Å operere offs-horekraner krever i tillegg at man tar hensyn værforhold og havstrømmer.
– Når en kran er på en fast plattform, legges dette til kom-pleksitetsnivå 1 til losseøvelse-ne. Når kranen står på en beve-gelig plattform der alt beveger seg, økes kompleksitetsnivået betraktelig, sier Thomsen. Offshore løfteoperasjoner skjer gjerne med store, tunge belastninger i farlige omgivel-ser. Ofte er det mennesker i nærheten som ikke “bare kan komme seg unna”. I tillegg til grunnleggende ferdigheter, vil simulatortrening hjelpe kranfø-rere å kunne vurdere sin egen kompetanse.
– Eleven vil få en følelse av operasjonen og konsentrasjonslengden som kreves for å utføre laste-og losseoperasjonene. Det vil gjøre dem i stand til å vurdere sine egne ferdigheter, som hånd/øye-koordinasjon og oppmerksomhetsspenn som for vil være viktig, sier Thomsen.

Offshore løfteoperasjoner skjer gjerne med store, tunge belastninger i farlige omgivelser. Ofte er det mennesker i nærheten som ikke “bare kan komme seg unna”. I tillegg til grunnleggende ferdigheter, vil simulatortrening hjelpe kranførere å kunne vurdere sin egen kompetanse. (Foto: Palfinger)

Modellerer uønskede hendelser

Med sine bore- og kransimulatorer har RelyOn Nutec utviklet et meget nyttig undervisningsverktøy. De bruker blant annet Unreal Engine, et avansert real-time 3D-verktøy.
– Programvaren er meget godt egent for vårt formål. Her kan vi legge inn 3D-visualitet samt bevegelsesmotorikk som gjør at kandidatene kjenner bevegelsene i kranen. Det beste er når vi får tekniske tegninger fra kranprodusenten, da kan vi ganske enkelt programmere inn punkter og noder for en simulering av akkurat den kranen.
Å få simulatorens aksjoner riktig er essensielt. Å flytte den virtuelle kranen med last i et marint miljø, samtidig som alle faktorer holdes korrekte i sanntid, krever mye prosessorkraft.
– Vi ber prosessoren om å flytte belastninger på en ekstremt spesifikk måte – å få dette til å se ut og å føles rett på toppen er vanskelig, sier Thomsen.
– Men dette er den viktige delen. Hvis det føles feil, vil en rimelig erfaren kranfører umiddelbart oppdage feilene. Men da tar vi i mot tilbakemeldingene og foretar noen justeringer. En måte å lykkes i dette arbeidet er god kommunikasjon mellom erfarne kranførere og programmerere.
– Å jobbe tett med programmererne øker den realistiske opplevelsen dramatisk. Og det er ikke nok å være kunne gjøre kran. Du må kunne kommunisere det du vil til på en måte slik at han faktisk kan behandle dette inn i datamaskinen, sier Thomsen. Nødprosedyre og innarbeidet adferd er essensiell trening for offshoremiljøet, det er avgjørende at operatøren reagerer fornuftig når noe uplanlagt skjer.
– Å trene på hva du skal gjøre når ting går galt, eller når noe uplanlagt skjer, har enorm verdi. Uønskede hendelser kommer selvfølgelig som en overraskelse på kandidaten, sier Thomsen.
Et eksempel ar at et ben brekker på en firbeint toppmodul når en 20 fots container løftes opp på dekket på forsyningsfartøyet. Dette scenariet kan gjenskapes i en simulator og eleven kan trene på å lande containeren trygt. I simulatoren kan eleven repetere øvelsen om og om igjen, helt til man kommer frem til ønsket adferd.
– Før man tok i bruk simulatorer, var det ganske enkelt for farlig å gjenskape enkelte scenarioer som kan oppstå. Simulatorene gjør at slike situasjoner kan gjenskapes på en trygg måte, sier Thomsen.
– Det mest interessante aspektet ved simulatoren er at den lar oss teste oss selv og adferden vår når vi opplever uventede hendelser. Vår reaksjon på hendelsen må trenes inn i på en måte slik at vi nesten reagerer før vi innser at hendelsen har skjedd.

Opplæringen av kranførere bør bli mer enhetlig. Vi kunne trenge et eget EOCOL-sertifikat, European Offshore Crane Operators Licence, sier Kurt E Thomsen Head of lifting services i RelyOn Nutec. (Foto: RelyOn Nutec) 

Bedre opplæring gir færre uhell

Retningslinjer for offshore løfteoperasjoner varerier mye i Europa. Et treningsregime for kranførere skal følge ISO-taksonomi, grunnlaget er fortsatt ISO 9926 1-3 («Training of crane drivers») og ISO 12480 («Cranes – safe use»). Men fortolkningene varierer mye.
– Myndighetene kommer med en lovgivning som sier at operasjonene skal utføres sikkert og forsvarlig. Men det blir overlatt til operatører og andre aktører i bransjen å tolke hva som er forsvarlig, påpeker Thomsen.
– Det er krav om opplæring, men ikke spesifisert [eller ulike fra land til land] hvor omfattende den skal være. Da blir det fort at mange tenker: Hvor lite kan vi komme unna med? Gjennom ECOL (European Crane Operators Licence) aksepterer myndighetene at nasjonal sertifisering i tillegg til ECOL-sertifisering legitimerer at kranføreren er dyktig nok til å kjøre kran i flere land. Men denne ordningen gjelder bare for onshore-kraner – Thomsen ønsker en tilsvarende sertifisering for kranoperatører offshore.
– Opplæringen bør bli mer enhetlig, gjerne i form av et EU-regulativ. En felles sertifisering ville mange dra nytte av. Offshore er det andre forhold en onshore, og vi kunne trenge et eget EOCOL-sertifikat, European Offshore Crane Operators Licence. Med en mer enhetlig, europeisk opplæring med spesifikke krav til undervisningen, vil kranførerne komme ut med den samme kompetansen, noe som vil øke mobiliteten. Det de har lært ett sted, fungerer også et annet.
– Noen operatører er vil være skeptiske, de risikerer å miste folk de har betalt opplæring for. Samtidig vil de da få muligheten til å ansette kranførere som kan gå rett inn i jobben uten omfattende opplæring, de har allerede den nødvendige kompetansen, sier Thomsen. Hvis bransjen ønsker færre uhell, da må opplæringen bli bedre. Men dette er et økonomisk spørsmål, hvor mye er de villige til å investere i medarbeidernes kompetanse?
– For onshorekraner må man i Skandinavia ha 14 dagers opplæring, som omfatter teori og praksis., mens i Storbritannia holder det med 2 dager. Det er begrenset hvor mye en fersk kranfører kan få med seg av kompetanse på 2 dager, mener Thomsen.