KTF har, på bakgrunn av spørsmål og ulik praksis hos medlemsbedrifter, bedt Arbeidstilsynet om en skriftlig avklaring av hvilke krav som gjelder for rømningsveier fra tårnkran, og hvordan disse kravene skiller seg fra tiltak som virksomheten kan eller må etablere basert på risikovurdering og beredskap.
Arbeidstilsynet gir i brev datert 17.04.2026 en tydelig presisering av dette skillet, som KTF ønsker å gjøre kjent for medlemmene.
1. Krav til rømningsvei – maskinregelverket er styrende
Arbeidstilsynet slår fast at tårnkran er en CE-merket maskin, og at krav til betjeningsplass, adgang og utgang fra førerplass primært følger av maskinforskriften (maskindirektivet) og relevante harmoniserte standarder, herunder NS EN 14439 Tårnkraner.
Det er produsentens ansvar å sikre at maskinen, slik den leveres og tas i bruk, oppfyller de grunnleggende helse- og sikkerhetskravene. Restrisiko som ikke kan elimineres konstruktivt, skal beskrives i bruksanvisningen med tilhørende risikoreduserende tiltak.
Arbeidstilsynet presiserer at arbeidsplassforskriftens regler om rømningsveier ikke kan likestilles direkte med rømningskrav for bygg, ettersom kranhytta er en del av en maskin – ikke et byggverk.
Videre fremgår det uttrykkelig at:
- arbeidsplassforskriften § 2 21 ikke inneholder et generelt krav om to uavhengige rømningsveier for tårnkraner
- der regelverket stiller krav om to utganger, er dette angitt eksplisitt (for eksempel ved bergarbeid under jord), noe som ikke gjelder for tårnkraner.
2. Funksjonskrav til evakuering – ikke krav til konkrete løsninger
Arbeidsplassforskriften § 2 21 stiller et funksjonskrav om at arbeidstakere ved fare raskt og sikkert skal kunne evakueres fra arbeidsplassen. Bestemmelsen:
- angir ikke tekniske løsninger
- fastsetter ikke bestemte konsepter eller utstyrstyper
- skal vurderes i lys av arbeidsplassens art, bruk, utforming og antall personer.
Arbeidstilsynet understreker at dette funksjonskravet må forstås i sammenheng med maskinforskriftens krav når det gjelder tårnkraner.
3. Selvredningsutstyr er beredskapstiltak – ikke rømningsvei
Et sentralt punkt i brevet er Arbeidstilsynets tydelige avklaring av hvordan personlig selvredningsutstyr (for eksempel tau- og seletøysbaserte løsninger) skal forstås regelverksmessig.
Arbeidstilsynet skriver at:
- rømningsveier etter § 2 21 skal kunne benyttes uten spesielle hjelpemidler
- personlig selvredningsutstyr kan derfor ikke likestilles med en rømningsvei i tradisjonell forstand.
Slike løsninger forutsetter opplæring, øvelse og individuelt tilpasset utstyr, og er person- og situasjonsavhengige. Arbeidstilsynet klassifiserer derfor dette som rømnings- og redningstiltak etter arbeidsplassforskriften § 4 2, ikke som rømningsvei etter § 2 21.
4. Arbeidsgivers plikter ved risikobaserte tiltak
Der virksomheten, basert på egen risikovurdering, finner behov for ytterligere tiltak (for eksempel montering av selvredningsutstyr i kranen), presiserer Arbeidstilsynet at dette utløser klare plikter for arbeidsgiver.
Arbeidsgiver må blant annet:
- gjennomføre risikovurdering av den konkrete bruken av kranen
- etablere nødvendige beredskapstiltak og redningsplaner
- sørge for opplæring, øvelse og vedlikehold av beredskaps og redningsutstyr.
Arbeidstilsynet understreker samtidig at slike tiltak kommer i tillegg til, og kan ikke brukes til å kompensere for, mangler ved maskinens konstruksjon eller produsentens CE-grunnlag.
5. Viktig skille: forskriftskrav vs. risikobaserte tiltak
Avslutningsvis fremhever Arbeidstilsynet viktigheten av å skille mellom:
- forskriftskrav som følger direkte av maskinforskriften og harmoniserte standarder, og
- virksomhetenes risikobaserte beredskapstiltak basert på lokale forhold og risikovurdering.
