KTF-standard

3.8 Sikker utføring

3.8.1 Grunnleggende sikkerhetskrav

• Lasten skal være forsvarlig sikret og klargjort før løfteoperasjonen settes i gang.
• For løft av løst materiell som ikke er egnet for anhuking skal det benyttes en lastbærer som er slik konstruert at materiell ikke kan falle ned under løfteoperasjonen.
• Nødvendige avsperring av områder skal utføres før løfteoperasjonen igangsettes.
• Laster skal ikke føres over personell.
• Personell skal ikke gå under hengende last.
• Alt personell som er involvert i løfteoperasjonen, skal sikre at de har fri rømningsvei i alle faser av operasjonen.
• Last skal anhukes og håndteres slik at lasten forblir stabil under hele løfteoperasjonen.
• Løfteoperasjonen skal stoppes dersom sikkerheten i operasjonen er i fare, når signalgiving er uklar eller ved brudd i kommunikasjon.
• Kranfører skal bare rette seg etter signaler fra utpekt signalgiver, men skal adlyde nødstoppsignal til enhver tid, uansett hvem som gir dette signalet.
• Kranfører skal ikke forlate førerhus eller -plass med last hengende i kroken.
• Dersom det for justering av last i forbindelse med monterings- eller demonteringsarbeid benyttes talje mellom løfteinnretningens krok og last, må det påses at talje ikke er lastbærende når løfteinnretningen er i bevegelse. Gjelder dynamiske tilleggslaster som hiv og bom opp/ ned.
• Dersom forutsetninger som ble lagt til grunn under planlegging og risikovurdering, endres under operasjonen, skal en vurdere behovet for ny risikovurdering og sette i verk eventuelle korrektive sikkerhetstiltak.

3.8.2 Signalgiver og anhuker

• Alle som er involvert i en løfteoperasjon, skal til enhver tid vite hvem som er signalgiver.
• Personell som er involvert i løfteoperasjoner og roller kan synliggjøres ved at personell bærer spesielle antrekk, for eksempel egen refleksvest, hjelm eller lignende.
• Signalgiver og anhuker skal stå i sikkert område ved alle bevegelser av kran og/eller heisewire.
• Dersom kranfører har god visuell oversikt over området, kan signalgiver utføre anhuker sine oppgaver (som beskrevet i vedlegg A). I slike tilfeller kan signalgiver, etter avtale med kranfører, være i kontakt med lasten når den er under kontroll, samt lede fri krok til og fra last eller lastbærer.

3.8.3 Blindkjøring

• Ved bruk av visuelle signaler skal det alltid være to eller flere signalgivere som danner en visuell kommandokjede fra lasten til kranfører.
• Ved bruk av radiokommunikasjon skal signalgiver gi kontinuerlig signal så lenge angitt kommando skal opprettholdes. Dersom signalet opphører, skal løfteoperasjonen stanses umiddelbart (radiobrudd).
• Eventuelle kamera som overvåker arbeidsområdet, er å betrakte som hjelpemiddel og erstatter ikke nevnte personer eller kommunikasjonsform.

3.8.4 Løfteoperasjoner gjennom utsparinger, luker og i sjakter

• Ved løfteoperasjoner gjennom utsparinger, luker og i sjakter gjelder kravene for blindkjøring, jamfør kapittel 3.8.3 Blindkjøring.
• Ved løfting gjennom flere nivåer skal det gjennomføres SJA. Spesielt bør en vurdere fare for at last eller lastbærer henger seg opp i hindringer.

3.8.5 Bruk av styretau

• Kranfører skal være med å vurdere og godkjenne bruk av styretau.
• Tauet skal sikres mot oppflising i enden, men det skal ikke brukes knuter i den frie delen av tauet.
• Styretau bør benyttes for å beholde kontrollen over en last, ikke til å få kontroll over en last.
• Dersom det er behov for flere styretau, kan det involveres personell i operasjonen som ikke er anhukere. SJA skal da være utført, og personellet skal ha fått nødvendig opplæring knyttet til bruk av styretau.

3.8.6 Farlig gods

• Farlig gods skal plasseres og behandles i tråd med datablad, merking på lastbærer og lokale prosedyrer.

3.8.7 Samløft

• Samløft vil alltid innebære større risiko, enn ved bruk av en større kran til en løfteoperasjon. I utgangspunktet bør bruk av en kran med tilstrekkelig kapasitet prioriteres. Dersom dette ikke er mulig av ulike årsaker må grundige risikovurderinger gjennomføres
• Ved samløft med to eller flere løfteinnretninger vil risiko kunne variere fra kategori «kompliserte løfteoperasjoner» dokumentert i en Sikker jobb analyse (SJA) eller en kjent instruks/rutine til kategori
• «svært kritiske løfteoperasjoner» som krever eksperthjelp.
• Det er viktig at planleggerne er kjent med løfteinnretningenes bruksanvisninger, kapasiteter, begrensninger, lastens vekt og utforming, lastrute, underlag/fundamentering mv.
• Samløft krever normalt en reduksjon i utnyttelse av løftekapasitet.
• Mht. løfteinnretningenes bruksanvisninger er det viktig å sjekke disse da noen kranprodusenter og krantyper har beskrevet tydelig forbud mot samløft.
• Det vil være ulike vurderinger ut fra hvilken type løfteinnretninger som er tenkt brukt og eller kombinasjoner av forskjellige typer.
• Det er langt mer komplisert å gjennomføre samløft med kraner som har variable utlegg, som mobil-, tårn-, lastebil- eller havnekraner, i forhold til bro/traverskraner som normalt ikke har utfordringer med stabilitet.
• Nyere kraner kan være utstyrt med system for tandemkjøring (begge kraner opereres fra en betjeningsinnretning), i slike tilfeller kan det være at kranenes løftekapasitet kan utnyttes uten reduksjon (se bruksanvisning).
• Planlegging og risikovurdering av et samløft krever en kompetent og ansvarlig leder. I dette inngår en detaljert planlegging og risikovurdering av alle faser gjennom løfteoperasjonen. Og det er i denne fase det kan være behov for ulike typer eksperthjelp. Til hjelp finnes det også digitale planleggings verktøy som kan simulere løfteoperasjonen og gjennom skisser og data, gi opplysninger om kapasiteter, arbeidsradius, støttebeinstrykk, plassbehov for lasten, mv. for de ulike kranene som er involvert.
• Lastens type, utforming, egenskaper og omfang vil være bestemmende for hvordan løfteinnretningene skal anhukes til lasten. Dersom lasten må vendes eller reises etter oppløft vil belastingen på løfteinnretningene endres, noe som må være med i planleggingen av kranbelastinger og løfteredskap. Det er også utfordrende dersom løfteinnretningene er anhuket direkte i lasten og/eller at lasten har forskjøvet tyngdepunkt. I slike tilfeller kan løfteåk, balanseskive, mv. bidra til å opprettholde planlagt lastfordeling.
• Ved samløft må IKKE løfteinnretninger under noen omstendighet anhukes/ha krokfeste i samme løftpunkt. Dette fordi små avvik i løftehastighet vil medføre at all belastning overføres til en av kranene.
• Under planlegging og gjennomføring av samløft må det etterstrebes at skjevtrekk unngås.

For løfteinnretninger med variabelt utlegg

• Ved planlegging og risikovurdering før et samløft, må blant annet følgende vurderes
• (lista er ikke uttømmende):
• Lastvekt og omfang
• Lastrute
• Kranenes løftekapasiteter på ulike arbeidsradier
• Hastigheter på vinsj, bom og /eller løpekatt
• Last sikringssystem m/alarmer, funksjoner
• Eventuell vinkel på ståltau i løpet av løfteoperasjonen, påvirker stabilitet og skade på tauskiver (skjevtrekk)
• Reduksjons av løfteinnretningenes løftekapasiteter på aktuelle utlegg, bør være minst 25%
• Lastens utforming
• Tyngdepunkt
• Anhukings punkter i lasten
• Valg av egnede løfteredskaper
• Vurdere bruk av åk balanseskive etc.
• Utnevnelse av ansvarlig løfteleder
• Kommunikasjonsform under løft
• Vurdere behov for signalgivere

For traverskraner

Ved planlegging og risikovurdering før et samløft, må blant annet følgende vurderes (lista er ikke uttømmende):

• Lastvekt og omfang
• Lastrute
• Kranenes WLL
• Hastigheter
• Overlastsystem funksjon
• Tyngdepunkt
• Kommunikasjonsform under løft
• Behov for signalgivere

Reduksjonene i løftekapasitet er anbefalt som minsteverdier, men det forutsettes at ansvarshavende foretar ytterligere reduksjon dersom det er risikoforhold som krever det.

De anbefalte verdier for traverskraner:

• med ulik WLL og hastigheter, skal hver kran reduseres med minst 30 %
• med ulik WLL og hastigheter, men med lastdisplay på hver av kranene, skal hver kran reduseres med minst 20 %
• med lik WLL, men kan ha ulike hastigheter og akselerasjon, ulik karakteristikk og styring av motorer, skal hver kran reduseres med minst 20 %
• med lik WLL, like hastigheter og akselerasjon, lik karakteristikk og styring av motorer, skal hver kran reduseres med minst 15 %
• med lik WLL, like hastigheter og akselerasjon, lik karakteristikk og styring av motorer samt lastdisplay på hver av kranene, skal hver kran reduseres med minst 10 %
• som betjenes i tandem iht. NS-EN 15011, kan reduksjon av WLL på hver kran settes til 0 % ved planlegging av løftet

3.8.8 Demonteringsløft

• Demonteringsløft uten retrettmulighet etter at lasten er overført til løfteinnretningen må vurderes spesielt, og det skal alltid gjennomføres en risikovurdering og utarbeide SJA i forkant av slike operasjoner. For denne type operasjon må lastens tyngdepunkt og vekt nøye vurderes. Vær oppmerksom på forhold som kan være med på å øke lastens vekt som vann, snø og is etc.

3.8.9 Avslutning og evaluering

• Dersom uønskede hendelser har funnet sted under løfteoperasjonen, skal disse hendelsene rapporteres.
• Etter at løfteoperasjonen er avsluttet, skal de involverte vurdere om det er behov for erfaringsoverføring eller forbedring av aktuelle prosedyrer.